Byggeskikk



Boligen var opprinnelig gamme. Knut Leem beskriver en rund gammetype. Etter hvert er det kommet en slags firkantet gamme, først med runde takkonstruksjoner, og senere også med taksperrer. Gammene ble bygd av bjørketrær som bærende konstruksjon (furu har også vært brukt som hjørnestolper), og ilt med torv opptil en meters tykkelse nederst. Fjøsgammene ble plassert forholdsvis høyt i terrenget, både for avrenning fra dyrene, og også for lettere transport av møkk, som ble brukt til gjødsling. Never eller spon ble brukt for å få bygningene tette. Skiferheller ble lagt på gulvet, og det var også vanlig å bruke skifer til vegger og båser for dyrene. Ofte var gammene felles bygninger, både for folk og dyr. En typisk gamme kunne bestå av en gang på midten, og på den ene siden rom for dyra og på den andre siden rom for menneskene. Riktig store og fine gammer kunne ha opp til 5 eller 6 rom. 

Den tyske reisende Leopold von Buch beskriver i 1808 en gamme i Olderfjord. Han sier at en gamme var ca. 3 meter i diameter og noe over en meter høy, og den var bygget opp av grener og tildekket på utsiden av gress (torv). Det var et ildsted i midten, og en firkantet åpning i toppen tjente både som vindu og skorstein.


I Friis kart fra 1861 ser man mange gammer, men svært få tømmerhus i området, særlig i de ytre deler av Porsanger. røysverk til gammenMen rundt 1900 var det flere hus og fjøs laget av tømmer. Det var i den rike pomorhandelstida. Tømmeret ble ofte hentet fra Stabbursnes og slept etter seilbåter utover. Deretter ble stokkene saget på spesielle sagkrakker. Et typisk tømmerhus kunne være ca. 30 kvadratmeter, og kunne ha to rom, stue og kjøkken, og i tillegg hems. I de fattigere 30-åra ble fjøsgammen mer vanlig igjen. Gammen var også varmere enn tømmerhus, og det kunne ha betydning ut fra brenselssituasjonen. Stabbur (áiti) kunne være tømret, og ble brukt til oppevaring av mat (saltkjøtt, mel osv.). Høysjåer kunne være i skjelltreteknikk (stående bord innfeldt i tømmer både oppe og nede). Folk hadde redskapshus for fiskeredskaper. Noen hadde båtnaust, men som regel sto båtene ute .

                                                                                                            Røysverk til gamme



Gården Brennelv (Dollejohka) i Smørfjord, tilhørende Morten Johnsen, besto på 1920 tallet av tømmerhus, tømmerfjøs, stabbur, høysjå, naust, sommerfjøs og fiskehjell.  Sommerfjøs ble benyttet om sommeren til å ha kuene i om natta, og denne lå i øvre del av innmarka. På den måten ble det enklere når de skulle melkes. 


Gården Nordmannshaug i Olderfjord hadde i 1944 følgende bygninger. Våningshus, redskapshus, privet, fjøs (tømmer), høyskjå, bårdstue, stabbur samt en høyskjå i Kvitvik.


Ellers på gården var det vanlig å ha høykrakk (luovvi), istedenfor høyskjå. Herser av streng kom ikke før rundt 1910. Det var før vanlig å tørke høyet på bakken. Noen hadde tregjerder, men steingjerder bruktes vanligvis som stengsler. Noen hadde brønn (ikke vippebrønn). Andre hentet vann fra kilder og elver. Om sommeren med bøtter i børtre, og om vinteren i tønne på en spesiell ski (šloaðan). Videre fantes også vedrøys og hoggestabbe, stativ for tørking av not og garn, og barkekar til garnbruk.

Sjøsamisk Tun, Smørfjord, 9713 Russenes