Under siste istid var det ikke levelige forhold her nord. Menneskene i Europa bodde da i de sørlige strøk, ved Middelhavet. Etter istiden kom de første menneskene nordover og an mener at de fulgte den ytterste kyststripen og bosatte seg på kysten der det var levelig. Nyere forskning mener at disse første menneskene var samenes forfedre. Genforskere sier at størstedelen av samenes genmateriale kommer fra den Ibirske halvøya, dvs. der som Spania ligger i dag. Disse første menneskene har satt spor etter seg i form av boplasser helt fra eldre steinalder og opptil 6000 år gamle hellerisninger. Man vet at det har vært flere innvandringsbølger, både fra øst og vest, og disse har brakt med seg elementer fra flere kulturer. Her nord har så disse folkene møttes, og etter hvert har samekulturen oppstått. Den rådende oppfatning er at kulturen oppsto på Nordkalotten for ca. 3000 år siden. Typiske kjennetegn er den spesielle utformingen av ildstedet, asbestkeramikk og deres gravskikker. Disse første samer var et jeger og fangstfolk.
Det samiske språket kommer fra sør øst, og tilhører den finsk / ugriske språkgruppe. Låneordforskning viser, ifølge den finske språkprofessoren Pekka Sammallahti, at samene har vært innenfor dagens samiske bosetningsområde, på begge sider av Bottenviken, for minst 5000 år siden, (d.v.s. før finsk-samisk urspråk ble delt). Disse ordene kan ha kommet til et selfangstfolk i Bottenviken. Enkelte språkforskere mener at samene har snakket et ukjent språk, for ca. 2000 år siden, eller mer.
Etter hvert ble folket bofaste eller halvnomader, og livnærte seg av jordbruk, tamreindrift og fiske, i tillegg til jakt og direkte høsting av naturen. Samfunnet ble organisert i Siidaer. I Porsanger fantes det 2 siidaer, en på vest og en på østsiden av fjorden, og med klare grenser. Dette var en måte å fordele naturgodene på. Hver siida hadde en leder og et råd, som kunne megle i tvister og representerte grupp
en utad. Dette siidasystemet gikk i oppløsning på 16-1700 tallet pga. påvirkning utenfra, slik som skattelegging, misjonering, handel og kolonisering. På denne tiden var ikke grensene fastsatt, og både Danmark / Norge, Sverige / Finland og Russland hadde interesser i disse områdene.
Gammetuft fra 1700 tallet
I Smørfjord, Olderfjord og Kistrandsområdet har det av vært en samisk befolkning fra gammelt av. Ved siden av sjøsamisk bosetting har Porsanger fjellsamer hatt sommerboplasser. I følge Thomas von Westen (regnes som samenes apostel), lå sommerboplassen i 1717 i Smørfjord. Fjellsamegruppene smeltet etter hvert sammen med Karasjok fjellsamer. På 1700- tallet viser kildene, (skattemantall, kirkebøker, folketellinger og skifteregistre) at dette området var et samisk bosetningsområde. Den norske bosetning var ved kysten. Stedsnavnene forteller også om en langvarig bosetningstradisjon.
I Friis etnografiske kart fra 1861, vises samisk bosetning i Olderfjord og Smørfjord, samisk med noen få kvenske familier i Kistrand og Sortvik, og noe norsk bosetting i senteret Kistrand. Den norske innvandringen har for det meste skjedd fra slutten av 1800-tallet. Det var i perioder norsk bosetning på 1600-tallet på enkelte steder, visstnok i Sortvik. På 1700- tallet var det en periode norsk bosetning i Nordmannseth. Det har også vært litt kvensk innvandring, særlig i siste del av 1800-tallet. Olderfjord kan sies å være trekulturell, idet samisk, norsk og kvensk har vært brukt her fra siste del av 1800-tallet. Til Olderfjord flyttet også mange samer og kvener (og norske) fra Lyngen og Kvænangen. I folketellingen fra 1900 ser man at det har vært innvandring fra flere områder, bl.a. fra Sverige og fra nabokommunene.
På begynnelsen av 1900-tallet var samisk det dominerende språket i Olderfjord. I dag er det bare de eldre som snakker samisk, noen av dem også finsk. I dag dominerer norsk i alle 3 bygdene. Staten drev en fornorskningspolitikk, og på den tiden ble for eksempel. internatet i Smørfjord bygd. Av folketellinger fra 1769 til i dag kan man sette opp denne utviklingen i folketallet, fra Sortvik til og med Veines:
Befolkningsutviklingen på strekningen Sortvik – Veines:
Årstall: 1769 1801 1865 1900 194
Innbyggere: 111 122 236 450 650
I tillegg ble også Porsanger fjellsamer registrert under folketallet for Porsanger, men fra tellingen i 1865 ble disse registrert under Karasjok.
Vi nevner Friis etnografiske kart fra 1861. Han laget også et kart fra 1888, som vi har valgt å ta med. Både på Friis sine kart, og ved folketellingen i 1900, ble det spurt om etnisitet. Det er forskjellige resultater fra disse spørringene. Friis vektla språket og registrerte på familienivå. Fra folketellinga vektla man avstamning, og registrerte på hvert individ.